Christian Lemmerz | Galleri Brandstrup
29/8-6/10
Lemmerz stiller ut et urovekkende og voldsomt univers, som man forlater med et ukomfortabelt ønske om å se mer av.Mye på en gang
Rett innenfor døra på galleriet står et glassmonter med en sovepose i bronse, tittelen er ikke nevnt, og den er adskilt fra resten av utstillingen. Innover i lokalet møter vi flere verk preget av tung symbolikk, med skulpturer og bilder som befinner seg langt inne i en politisk og religiøs assosiasjonverden.Her det er lett å bli en smule forvirret, det er lite som antyder et spesifikt budskap eller en politisk overbevisning. Det kan heller virke som om «alt» nevnes og stilles spørsmålstegn ved. «Bloodcarpet» henter fram assosiasjoner til martyrdød og jihadisme, tornekransen av piggtråd, «Dachaudracht» bruker paradoksalt nok jesus og jødedom i samme verk, og er oppkalt etter en konsentrasjonsleir.
Voldsomt og fascinerende
Det er noe i meg som har behov for å sette alt i system
og forstå helheten, men jeg blir nødt til å gi opp underveis. Med et krusifiks
som er preget av et vestlig kroppsidealet og et landskap i størknet blod er det
bare å ta alt inn og la fornuft og sammenheng vente.
Det er en tung utstilling på mange måter, den blander det vonde, med det følsomme og kroppslige, men white cube-settingen gjør allikevel at det ikke blir trangt og overveldende. Det er mange sterke inntrykk, og det er ikke til å komme unna at man blir hypnotisert av morbid fascinasjon og ubehag.
Det er en tung utstilling på mange måter, den blander det vonde, med det følsomme og kroppslige, men white cube-settingen gjør allikevel at det ikke blir trangt og overveldende. Det er mange sterke inntrykk, og det er ikke til å komme unna at man blir hypnotisert av morbid fascinasjon og ubehag.
På
vei ut ser vi soveposen ved igjen, denne gangen med tittelen på verket i
bakhodet, «Fy fader, jævlige greier… Jeg har litt lyst til å se mer.»
-MAA
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar