tirsdag 10. desember 2013

Stine Wexelsen Goksøyr | One Night Only

09/12-9/12 

Nok en hyggelig start på uka, med deilig hjemmelaget suppe og en film signert Stine Wexelsen Goksøyr på Kunstnernes Hus med One Night Only. 

A story

Stine Wexelsen Goksøyrs film A story tematiserer hvordan fortellinger og minner er en del av vår forståelse og konstituering av virkeligheten. Filmen består av ulike filmklipp der lyd og bilde tidvis løper over i hverandre, og Goksøyr viser oss slik hvordan minner og fortellinger noen ganger blander seg med hverandre. En effekt og visuell metaforikk som gir spennende visuelle resultater. 


(Foto: Stine Wexelsen Goksøyr/ONO)
















             Vi som betraktere blir blant annet tatt med inn i stua der en familie er samlet for å høre bestefar fortelle om gamle dager, men det er bare lyden av dette vi får høre. Parallelt med at lydporet går blir vi tatt med på en visuell reise. Her skaper Goksøyr et rom for at man kan la tankene fly, og man begynner kanskje å reflekterer over tid og rom, steder man har besøkt, venner man har hatt og mistet, ferier man har vært på osv. For det er slike opplevelser man blir ekstra bevisst på mens filmen går; omstendighetene rundt hvordan man gjenforteller minner, skaper sin egen virkelighet sammen med andre mennesker rundt seg. Det å fortelle en historie, det å skrive historie, handler dypest sett om å strukturere verden omkring seg. Dette grunnleggende behovet mennesket har for å skape mening og sammenheng i tilværelsen, er noe av essensen i Goksøyrs film A story.     

-MBM
 

fredag 6. desember 2013

Olve Sande og Maria Norrman | One Night Only

02.12.13

Olve Sande Snow Part 




Olve Sande Snow part. Foto: One Night Only



















Ved første øyekast ser utstillingen veldig enkel og naken ut. Med to relativt små verk på en vegg, to større på den motsatte veggen, og en tredje skulptur på gulvet virker rommet stort og verkene litt alene.

I følge utstillingsbeskrivelsen tar Sande utgangspunkt i stedet han er på, hvor han lar omgivelsene for hver utstilling forme verkene. Verkene som henger på veggen er alle sammenstillinger av veggplater, to mindre plater er dekket av sparkel som ser ut til å ikke ha tørket helt, sparkelen er ikke jevnet ut, noe som skaper en nesten usynlig, men taktil overflate. Verkene på motsatt vegg er begge to gipsplater som henger helt inntil hverandre, på begge er det trykket en tekst som så vidt er lesbar da den forsvinner ned i skjøten. Skulpturen på gulvet er også skjøten på en del av en vegg, denne er festet i en metallstender som ligger langs med en vegg.

Olve Sande Snow Part (foto: One Night Only)

























Disse materialene tatt ut av sin funksjon og inn i en kunstnerisk sammenheng er ikke så lett å fortolke, men det er noe forenklet og subtilt ved det hele. Det monotone og fargeløse i flatene skaper et naturlig uttrykk og man kan kontemplere over estetikk og symmetri i møte med materialer vi omgir oss med og tar for gitt. Tekstlinjer som forsvinner inn i skjøten på en vegg fortoner seg etterhvert som ganske poetisk og underfundig.





Maria Norrman North & South

Maria Norrman (stillbilde North & South)















I auditoriet vises en video, eller en eksperimentell dokumentar, som kunstneren Maria Norrman selv beskriver det i verket. North & South er en video som dokumenterer gjenskapelsen av et eller flere slag som sto under den amerikanske borgerkrigen. Gjenskapelsen skjer i Sverige, men er sirlig gjennomført med tidsriktige klær og teltleirer. Det slår en med en gang at det virker merkelig å skulle gjenskape krig, det verste vi kan tenke oss. Og i alle fall at man gjenskaper en krig en ikke har historisk tilhørighet til og som har foregått på et annet kontinent. Deltakerne forsvarer dette med at de er interessert i historie, men det er likevel ikke så lett å sette seg inn i denne lysten til å «leke krig».

Maria Norrman (stillbilde North & South)















Det blir fort tydelig at arrangementet som er dokumentert, er en hyggelig sosial samling og et avbrekk for flere av deltakerne. Mye av dialogen som foregår bak kamera gir innsikt i de enkelte deltakernes liv, virke og motivasjon for å være der. Det er også noe fascinerende i hvordan Norrmann har tatt i bruk et slags FPS (first person shooter) perspektiv, med kamera montert på hodet, i det hun tar del i gjenskapelsen av borgerkrigen. Man får som betrakter plutselig et vel virkelighetsnært møte med krigsscener fra en tid man bare har lest om.  

Videoen vekker mange spørsmål, både i forhold til hvor forskjellige folk er, og rundt den evige fascinasjonen vi mennesker har for noe så brutalt og voldsomt som krig. Det er nesten som en sosiologisk studie som etter hvert tvinger oss over i det studerte objektets perspektiv.

-MAA