8/11-8/12
Med hjernebølger som utgangspunkt inviteres vi til en tankevekkende opplevelse på Fotogalleriet. Jan Freuchen legger opp til en kompleks lek med speilbilder, laburinter og søken etter identitet(er). Utstillingen Thetaville er en blanding av installasjoner, video og et spesifikt komponert lydspor som skaper en helt egen opplevelse i Fotogalleriets lokaler.
 |
| (Foto: Jan Freuchen/Fotogalleriet) |
I en verden av laburinter.
Da man kom inn i lokalet på Fotogalleriet ble man med en gang konfrontert med forvirringen over å se seg selv i speil plassert i siksak innover i lokalet. Installasjonen av speil i papprammer er av den typen som bare delvis projiserer speilbildet tilbake, så det er vanskelig å se om det er et speil eller kun en gjennomsiktig flate som reflekterte det delvise speilbildet. Vi må også finne veien mellom stabler av revne avissider spredt rundt i lokalet. Allerede her blir man ledet inn i et teorikompleks knyttet til hva som er virkelig og hva som er konstruert virkelighet. Man blir oppmerksom og var på hvordan man beveger seg i dette rommet, og får en fornemmelse av hvordan det måtte være å være sperret inne i en slik konstruksjon.
Videoverket som er direkte knyttet til installasjonen i galleriet tar tak i nettopp denne problematikken.Vi får se en velpleid mann som går rundt i et rom bestående av pappvegger og speil, der døren som åpnes kun leder deg i ring rundt i et rom som ikke har noen utvei. Hvordan personen har kommet seg inn dit i utgangspunktet forblir uvisst, lik eksistensens mysterium. Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor skal vi? En voiceover i videoverket resiterer kryptiske fraser, som forsterker følelsen av forvirring.
 |
| (Foto:Jan Freuchen/Fotogalleriet) |
Videoverket som er direkte knyttet til installasjonen i galleriet tar tak i nettopp denne problematikken.Vi får se en velpleid mann som går rundt i et rom bestående av pappvegger og speil, der døren som åpnes kun leder deg i ring rundt i et rom som ikke har noen utvei. Hvordan personen har kommet seg inn dit i utgangspunktet forblir uvisst, lik eksistensens mysterium. Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor skal vi? En voiceover i videoverket resiterer kryptiske fraser, som forsterker følelsen av forvirring.
 |
| (Foto: Jan Freuchen/Fotogalleriet) |
Så var det tittelen på utstillingen, Thetaville. Thetabølgene i hjernen vår er aktive under søvnen, i det vår selvbevissthet sakte gir tapt for underbevisstheten. Er det muligvis slik at det skjer noe med oss i møte med Jan Freuchens verker i det vi betrakter oss selv som noen andre som betrakter seg selv? Som med all god kunst er det her mange parallelle lag og referanser, og som betrakter møter man eksistensielle spørsmål med åpne svar.
-MBM
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar