mandag 16. september 2013

Billedliggjort svartsinn

Thomas Kvam | Blomqvist Kunsthandel


13/9-29/9


Inne i de fornemme lokalene hos Blomqvist blir vi stilt ansikt til ansikt med en subjektiv virkelighet vi helst ikke vil erkjenne at kan eksistere.

















Gjerningsmannens innside

Veggene i underetasjen er malt sorte, og på dem henger det store svarte og hvite lerreter. Det ser ut som enorme skriblerier i en tenårings notatbok, og når man leser det som står der vekker det en redsel som vi helst vil glemme. Med Columbine-massakren som utgangspunkt har Kvam har gått inn i gjerningsmennenes etterlatte tekster og tegninger. Maleriene er nitidig gjennomførte, men samtidig grove og harde. Ved siden av noen av bildene henger utdrag fra en bok, hvor blant annet medias rolle i etterkant av den forferdelige hendelsen diskuteres. I overetasjen er veggene malt sjokkrosa, det skaper en kontrast til de enorme sorte og hvite lerretene, og installasjonene. Dette er overveldende og sterke inntrykk, og det er ikke til å komme unna følelsen av at man får se noe hemmelig og forferdelig.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Ubehagelig gjenkjennelig

Noen bilder henger, mens andre er lent mot veggen, noen er ikke spent på ramme og andre ligger på gulvet som en del av en installasjon. Dette understreker et kaos og en uorden som går igjen i tekstene og tegningene, og som oppleves som en korrekt visuell gjengivelse av tankesettet til guttene som i desperasjon endte opp som drapsmenn. Kvam har også flere steder plassert kopier av bomber på gulvet, kopier av bombene som skulle gått av i kantinen på Columbine, og som kunne drept betraktelig flere mennesker. De vekker en akutt frykt, og føles litt for beslektet med norske traumer.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 

 

Hva frykter vi mest?

Noe av det som oppleves paradoksalt i utstillingen er understrekingen av medias rolle, og de diskusjonene som var i media i etterkant av massakren. I maleriene finner vi flere referanser til dataspill og musikk, en ungdomskultur vi kjenner igjen. Disse medieuttrykkene ble i etterkant tillagt mye skyld for at gjerningsmennene gikk så langt som de gjorde. Samtidig underbygger og bruker amerikansk nyhets- og mediekultur i stor grad frykt i sin retorikk, et poeng som ble understreket av Michael Moore i dokumentarfilmen Bowling for Columbine.
Dette er en hendelse de fleste husker eller har hørt om, og utstillingen gjør stort inntrykk. Det oppleves som en nøye analyse av fortvilte ungdommers svartsinn, uten noen klar konklusjon. Utstillingen tematiserer bruk av medisin i psykiatrien, og vi ser ungdomskulturens musikk og mediekultur satt i sin verst tenkelige sammenheng, samtidig som det stiller spørsmålstegn ved hvor skylden egentlig ligger.

-MAA


https://www.blomqvist.no/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar