Kenneth Alme og Felix Kultau | Grünerløkka Kunsthall
6/9-8/9
Grünerløkka kunsthall er et hyggelig kunstnerkollektiv i en
bakgård. Selve utstillingsrommet er bare ett lite rom så utstillingen er ikke
stor, men like fullt en interessant presentasjon av to unge kunstnere.
Eleganse i verdensrommet
Du ikke kommer unna å legge merke til skulpturen «bigfoot» når
du trår inn i rommet. Til tross for det lille lokale og at det er litt trangt
om plassen tar ikke den store skulpturen over. Den er høy og bukter seg gjennom
luften som om i bevegelse. Det første jeg tenker på er stjernekrig i en galakse
langt, langt unna. Sammensetningen av metall og lysrør er elegant, og etter en
samtale med Kultau får jeg vite at det passende nok er en «hun».
Kultaus mindre bilder «the drop» og «opium» har en følelse av
noe hemmelig, delvis skjult. I et forsøk på å se hva det er bilde av, se
gjennom glasset, føler man seg plutselig som en åpenlys kikker som ser på noe
privat.
Streng letthet
Almes to lerreter skiller seg fra de andre verkene, de er
hvite og lette. Det er noe strengt og bestemt med linjene som går over
lerretet, samtidig som teknikken ser ut til å ha vært rask og røff. Kontrasten i
dette er interessant, det er noe litt skittent over disse hvite og luftige
uttrykkene.
Utstillingens begrensede areal begrenser ikke det som
stilles ut, og Almes lyse abstrakte bilder komplementerer de mer figurativt håndgripelige
verkene til Kultau.
-MAA
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar